Case

Närhälsan: Følelsen av å møte ungdom på deres egen arena er fantastisk!

Del

Vi har snakket med Charlotte Lundholm, prosjektleder og eHelsestrateg i Närhälsan, VGR, som var med og startet Sveriges første virtuelle ungdomsmottak i desember 2016. Hvordan har arbeidet gått, og hva har de lært underveis?

Hvordan føles det å ha vært med og startet Sveriges første virtuelle ungdomsmottak?

– Det virtuelle ungdomsmottaket er et av de morsomste prosjektene jeg har vært med på. Følelsen av å kunne nå ungdommen på deres egen arena er fantastisk!

Hvordan kom dere i gang?

– Vi begynte planleggingen i juni 2016. Da var det allerede igangsatt flere pilotprosjekter for digitale pleiemøter på helsesentrene, så det var en fin anledning for oss å tenke over hvordan vi skulle kunne realisere denne kontaktveien for ungdommene. Vi utarbeidet et spørreskjema for skoleungdommer der vi spurte om de kunne tenke seg å besøke et digitalt mottak, og hvilke ønsker de hadde når det gjaldt åpningstider. Vi forstod raskt at det fantes et behov der ute.

Hva var de største drivkreftene?

– Videomøter gjør at vi kan nå flere ungdommer, blant andre de som ikke har førerkort, eller som bor langt unna de fysiske mottakene. Det er også ungdommer som av ulike årsaker ikke ønsker å møte opp på et mottak. For dem blir terskelen til å ta kontakt betydelig lavere.

– En annen drivkraft for å komme i gang var at vi ville øke tilgjengeligheten uten å måtte ansette flere. Det er mangel på jordmødre, og gjennom digitale videobesøk kan personalet hjelpe hverandre, uansett hvilket lokalt mottak de sokner til.

«Våg å prøve deg frem – og juster etter hvert.»

-Charlotte Lundholm

Hvordan foregår et besøk?

– Vi jobber med et virtuelt ungdomsmottak etter drop in-prinsippet, der ungdommene selv tar kontakt. Ungdommene laster ned appen vår, registrerer seg og går til drop in-mottaket. Der logger de seg inn med BankID og beskriver kortfattet hva det gjelder, slik at riktig fagområde kan kobles inn. Deretter plasseres de i et e-venterom til vi ringer og setter opp en videosamtale. Det er enkelt og smidig, og apper er jo i dag et selvfølgelig verktøy for ungdommer i alle slags sammenhenger.

Hvem bemanner mottaket?

– Mottaket bemannes i dag av en jordmor, en sosialrådgiver, en psykiatrisk sykepleier og en psykolog, som håndterer ulike typer saker.

Hva synes personalet om den nye måten å jobbe på?

– Personalet hadde en hel del bekymringer før vi startet opp. De var blant annet bekymret for at teknologien skulle bli vanskelig å håndtere («vi er helsearbeidere, ikke teknikere»), eller for at de ikke skulle rekke å svare på alle samtalene. Men da vi hadde kommet i gang og fått tid til å evaluere, måtte vi bare le av alle de grunnløse bekymringene. Teknologien er intuitiv, oversiktlig og lett å bruke. Eller som en av våre jordmødre sa: «Det er lett å gjøre rett!».

– Ved å bruke doble skjermer med journalen på den ene skjermen og videosamtalen på den andre, kan personalet fokusere uten å måtte veksle mellom ulike programvinduer.

Har dere fått tilbakemeldinger fra brukerne – ungdommene?

– Ungdommene har virkelig grepet muligheten til å komme i kontakt med oss via det virtuelle ungdomsmottaket. De synes det er enkelt og behagelig å kunne få råd om prevensjonsmidler m.m., uten å måtte reise over lange avstander. Vi har til og med hatt videomøter med svenske ungdommer som har befunnet seg i utlandet, på Gran Canaria og Cuba! De var kjempeglade for å kunne få en konsultasjon uavhengig av hvor de befant seg.

– Ungdommene har dessuten gitt evalueringsspørsmålene i appen en svært god score. På spørsmålet «Vil du anbefale noen du kjenner å gjøre et videobesøk?» er resultatet hele 4/4 – bedre blir det jo ikke!

Hva er de største fordelene med virtuelle helsetjenester?

– Det er mange fordeler, men de viktigste er fleksibiliteten og at de ikke er stedsbundet. Det er svært nyttig for både pasienter og personale. En annen fordel er at den visuelle kontakten, kombinert med at ungdommene identifiserer seg med BankID, gir en kvalitetsheving sammenlignet med en vanlig telefonsamtale. Redusert miljøpåvirkning, takket være mindre reising, er en annen gevinst.

Har du noen tips om hva andre bør tenke på hvis de ønsker å komme i gang med et digitalt mottak?

– Man må våge å prøve seg frem – og justere etter hvert. Alt blir ikke riktig fra dag én – vi endrer stadig tider, personale og rutiner knyttet til videomøtene.

– Videomøter passer for visse målgrupper, men ikke alle. Tenk gjennom hvilke pasienter virksomheten har som kan dra nytte av denne løsningen, og sørg deretter for å bemanne med riktig fagkompetanse. Vær klar over at det kan ta tid å få pasienter til å bytte kontaktmåte, men hold ut!

– Til å begynne med kan det være lurt om pleiepersonalet setter av tid til videobesøk, for eksempel tirsdager kl. 12–15, for å få det inn som en del av arbeidsrutinen.

– Lederskap er også viktig, samt kunnskap om at store endringer i arbeidsprosesser krever omstillingsevne hos hver enkelt. Det er viktig å være ydmyk overfor det faktum at personalet kan føle usikkerhet når de aldri har gjort arbeidet sitt på denne måten før.

Hvordan ser fremtiden ut?

– Jo mer komfortable vi blir med tjenesten, desto flere områder vil vi jobbe videre med. Vi ser mange muligheter! Målet er at alle av Närhälsans 46 fysiske mottak i fellesskap skal bemanne det virtuelle ungdomsmottaket i 2018.

Er det noe annet du vil tilføye?

– Jeg vil først og fremst benytte anledningen til å rose jordmødrene, men også de andre på ungdomsmottakene som gjør en fantastisk jobb med de nye arbeidsmetodene. Deres positive innstilling og engasjement har vært uvurderlig for virksomheten!

Inspirasjon

Relaterte historier