Case

Bra Liv nära: Vi må jobbe raskt og smidig for ikke å bli liggende etter

Del

Vi har snakket med Ulf Österstad, lege og virksomhetssjef for Bra Liv nära. Nå er det drøyt to år siden Ulf var med og startet Bra Liv nära, Region Jönköpings 32. heldigitale mottak. Vi var nysgjerrige på hva som har skjedd underveis, og ba ham dele sine erfaringer og betraktninger med oss. .

Hva har skjedd siden oppstarten?

– Da Bra Liv nära ble lansert i desember 2015, var det Sveriges, og kanskje til og med Europas, første offentlig finansierte primærhelseaktør som kunne tilby digitale helsemøter. Det er morsomt at vi på ganske kort tid har gått fra noe som føltes fjernt og visjonært, til en konkret virkelighet. Arbeidsmetodene begynner å sette seg, og pasientene har funnet frem til oss. Vi har nettopp gått fra å være et prosjekt til å bli en del av den ordinære virksomheten, og vi bygger hele tiden strukturer for å kunne utvide ytterligere.

Hvordan arbeider dere med Bra Liv nära?

– Bra Liv nära er skapt av regionens medarbeidere, for regionens innbyggere. Det er store skalafordeler ved å jobbe på denne måten. Vi har i dag 31 helsesentre som dekker Region Jönköping, og nå kan en lege i Habo hjelpe en pasient i Gislaved. En av fordelene med sentralisering er at hele regionen får tilgang til kompetanse som ellers bare ville vært knyttet til ett bestemt helsesenter. En av våre fysioterapeuter er for eksempel spesialist i idrettsmedisin og har spilt på A-laget i innebandy i 11 år. Han kan du nå få tak i via appen.

– Det føles passe stort å håndtere et fylke. Det er stort nok til å få skalafordeler og dekke opp tider og personalkategorier, men samtidig lite nok til å kunne ha kontroll over alle pleiere og retningslinjer.

«Hvis man satser på integrering før man har kontroll på tjenesten og volumet kan man fort komme skjevt ut.»

– Ulf Österstad

Hvordan har dere bestemt hvilke grupper som skal bemanne Bra Liv nära?

– Vi har forsøkt å la ulike yrkeskategorier jobbe ved det digitale mottaket. Vi begynte med leger, men nå har vi også fysioterapeuter, psykososiale team og sykepleiere. Hva vi ender opp med, vet jeg ikke – alle som vil, får prøve seg, og så evaluerer vi etter hvert.

Hva vil du si at andre bør tenke på før de åpner et digitalt mottak?

– Ha en god og tidlig dialog med ledelsen i virksomheten, slik at oppdraget kan defineres klart og tydelig. Få på plass et bredt kontaktnett med alle medaktører, både interne og eksterne. Følg med på det parallelle arbeidet som gjøres eksternt, og lytt til pasientenes og pleiernes meninger.

Fortell litt om brukerne!

– Vi har gratis rådgivning av sykepleiere som kan lose pasientene til riktig sted. Pasientene kan kontakte oss fra ferieleiligheten i Spania eller andre steder. Vi har jo tilgang til journalene deres, så det spiller ingen rolle hvor de befinner seg.

– Videobesøk fungerer svært godt ved for eksempel vannkopper, når pasienten helst ikke skal møte opp på helsesenteret på grunn av smittefaren. En telefonsamtale egner seg heller ikke så bra, ettersom man ikke kan se utslettet. Å gjøre et videobesøk hos Bra Liv nära er da en ypperlig løsning.

Hvordan har dere implementert den nye arbeidsmåten?

– Hos Bra Liv nära jobber vi smidig. Det vil si at vi jobber med det vi mener er mest effektivt og planlegger etter hvert. Siden oppstarten har vi byttet både plattform, bemanningsmodell og lokal betalingsmodell. Vi prøver oss frem hele tiden for at resultatet skal bli så effektivt og godt som mulig.

– I helsesektoren har vi tradisjonelt jobbet ut fra lange tidsspenn, og enkelte endringer kan ta flere år. Først tar planleggingen et halvår, deretter tar implementeringen minst et år. Men i dagens virkelighet endres forutsetningene hele tiden. Alt er ikke på plass, endringer skjer kontinuerlig, og vi må jobbe raskt og smidig for ikke å bli liggende etter. Det er selvsagt en utfordring å få med seg alle i organisasjonen. Men samfunnet er i rask endring. Hvis alt skal planlegges ned til minste detalj, må man vente lenge, og når man er klar for lansering, er løsningen trolig utdatert. Det er derfor viktig å våge å slippe ting selv om de ikke er 100 % perfekte og stole på at det likevel er mulig å håndtere. Bare man er bevisst på at det er forbundet med en viss usikkerhet og tar høyde for det, er det ikke noe stort problem. Men det fører til økt utviklingshastighet, og du får raskere frem et godt produkt.

Kan du fortelle litt om hvordan sikkerheten fungerer?

– I dag lurer mange på om det er sikkert med digitale helsemøter. Men da ser man det ikke opp mot situasjonen i dag, i den «vanlige» helsepleien. I dag er det en rekke usikkerhetsfaktorer, spesielt når det gjelder telefonsamtaler der enten lege eller pasient legitimerer seg. I digitale helsemøter brukes derimot BankID som standard, og vi har også en dobbeltkryptert videokommunikasjon som praktisk talt er umulig å avlytte. Så vi ser på mange deler av den digitale helsetjenesten som betydelig sikrere enn dagens standarder.

Hvor integrert er Bra Liv nära i den øvrige virksomheten?

– Vi har det samme personalet og de samme retningslinjene for Bra Liv nära som for all annen sykepleie, noe som betyr at den digitale helsepleien blir integrert i den øvrige sykepleien. Det er enkelt å bytte pleienivå og kanal. Journalføringen i systemet håndteres på samme måte, uansett om pasienten kommer i kontakt med oss via telefon, video eller i egen person.

– Men jeg synes noen ganger at det fokuseres på integrering i en altfor tidlig fase. Hvis man satser på integrering før man har kontroll på tjenesten og volumet, kan man komme skjevt ut. Da kan det være lurt å se på hva andre sektorer gjør, utenfor helsesektoren. Der skjer integreringen ofte først etter at man har fått store volumer og behov.

Hvilke funksjoner bruker dere?

– I dag er video hovedkilden i kommunikasjonen, men vi har også begynt med smarte skjemaer og asynkrone meldinger. Der ser jeg store muligheter. Pasientene har allerede kunnet gjøre noen forberedelser asynkront, selv om vi ikke er på plass, som for eksempel å bestille time, informere om sine plager og ta bilder. Nå vil man kunne håndtere enda flere asynkront, siden vi kan ha en meldingssamtale med en pasient og deretter veksle mellom denne formen og video.

– Vi har også et interessant utviklingsprosjekt på gang, der pasienten, og på sikt kanskje til og med en datamaskin, kan få større innflytelse i forberedelsesarbeidet. Jeg tror at vi kan komme et godt stykke på vei allerede i 2018, noe som er svært spennende.

Hvordan bruker dere smarte skjemaer?

– Det er mange fordeler med den nye skjematjenesten. Den kan brukes som en form for prioritering, da spørsmål og svar rundt plager hjelper oss med å vise pasienten til riktig pleier. Skjemaene gjør dessuten at pasientene forbereder seg bedre til møtet ved å svare på spesifikke spørsmål.

– Vi har delt skjemaene inn i 2 deler. I den første delen vil vi fange opp pasientens bekymringer, forventninger og forestillinger, slik at vi får rede på hva pasienten ønsker i god tid før møtet, for deretter å kunne snakke om nettopp dette under besøket. I den andre delen utarbeider vi spesifikke spørsmål for plagene de kommer til oss med.

Hvordan påvirkes arbeidsplassen av det digitale mottaket?

– Mange medarbeidere vil ha mulighet for avveksling på arbeidsplassen. Å kunne jobbe med videobesøk og betjene hele fylket bidrar til variasjon. Og når man dessuten kan gjøre det hjemmefra, tilfører det ytterligere en dimensjon. Disse mulighetene gjør Bra Liv nära til en attraktiv arbeidsplass. Det er viktig å finne denne type verdier i tider der man ikke alltid kan tilby høyere lønn.

Er det noen erfaringer dere har gjort dere som du vil fortelle om?

– Jeg har en medarbeider som ville tilbake på jobb etter en periode med utbrenthet. Men det gikk tregt å komme tilbake til den vanlige arbeidsplassen med alle kravene og de hektiske arbeidsoppgavene. I Bra Liv nära-konteksten kunne han derimot jobbe hjemme, i trygge omgivelser, og nå har han gått opp i stilling. Det er fantastisk at den enkelte kan komme tilbake i jobb på egne vilkår, men det er også til glede for samfunnet generelt at vi tar hånd om medarbeiderne slik at de kan gjøre så mye nytte som mulig.

Er det noe annet du vil tilføye?

– Mange har sagt at jeg er modig når jeg driver dette, men det er heller sjefene mine som er modige, som gir meg tillit. Den viktigste er ofte sjefens øverste leder, som har mandat, og som våger å backe opp sine medarbeidere.

Inspirasjon

Relaterte historier