Det har nå gått mange måneder siden Koronapandemiens utbrudd. Det er overveldende hvor mye som er blitt endret på kort tid – og hvor viktig det er for verden å legge pandemien bak seg . Men faktum er at vi vil måtte leve med covid-19 i lang tid, og det er viktigere enn noensinne å begynne å planlegge for fremtidens helsetjenester. Hva har vi lært hittil under pandemien? Hvordan kan vi bruke erfaringene for å ta tak i de utfordringene som helsetjenesten sto overfor lenge før koronapandemien, men som nå har økt ytterligere gjennom en økende belastning for helsepersonellet? Pandemien har tvunget frem store endringer og nye arbeidsmåter. Nå handler det om å gjøre dette til den «nye normalen» – og sette pasienten først.
Hverdagen ble straks snudd opp ned da koronapandemien brøt ut. Plutselig ble vi oppfordret til å unngå folkmengder og holde avstand til andre. Vi ble frarådet å søke helsehjelp på sykehus og helsestasjoner på grunn av risikoen for smittespredning. Når helsetjenesten ikke lenger kunne leveres på fysiske helseinstitusjoner, så helsetjenesten seg tvunget til å finne andre måter å møte og ta hånd om pasientene på – å stenge ned helsetjenesten var aldri et alternativ. Digitale konsultasjoneer ble en del av løsningen.
Det siste halvåret har mange hatt sine første digitale videokonsultasjoner, både når det gjelder pasienter og helsepersonell. De som ennå ikke har prøvd, er iblant skeptiske, men vi har gjentatte ganger sett hvordan en negativ innstilling er blitt vendt til en positiv etter den første interaksjonen. Det er her vi befinner oss nå.
Fremover vil vi se stadig flere pasienter som etterspør digitale tjenester samtidig som helsepersonellet er mer tilbøyelig til å bruke ny teknologi. Men i takt med at pasientene blir vant til digitale konsultasjoner, vil de også øke forventningene til kvalitet og levering av helsetjenester via digitale kanaler. Helsepersonellet må være lydhøre og tilby tjenester med et sterkt fokus på sluttbrukerens opplevelse. Det er på tide å sette pasienten i sentrum for helsetjenesten.
En ny måte å tenke på
Før koronapandemien stilte vi ofte spørsmålet: «Hvordan holder vi pasientene vekk fra helsetjenesten?». Med tanke på helsevesenets arbeidsbelastning, knappe ressurser, og fremtidens demografiske utvikling føles spørsmålet rimelig. Pandemien og dens effekter har imidlertid vist at vi er nødt til å tenke nytt. Vi trenger bærekraftige helsetjenester – dersom vi utsetter behandlinger, innebærer det enorme konsekvenser, både når det gjelder kostnader og menneskers helse. Spørsmålene vi bør stille nå, er «Hvordan holder vi pasientene friske?» og «Hvordan sørger vi for at pasientens interaksjon med helsetjenesten blir så smidig (og dermed så kostnadseffektiv) som mulig?». Fremtidens helsevesen handler om at helseorganisasjonene revurderer sin tjeneste og vurderer nye muligheter som kan gjøre den totale tjenesten bedre.
Det er her den digitale omstillingen tar skrittet fra sporadiske konsultasjoner via nettet til å bli en integrert del av virksomheten. Hva helsetjenesten kan få til med den digitale transformasjonen, er å gi pasientene mulighet til å spille en aktiv rolle og la dem overta visse oppgaver. Pasientene kommer helt sikkert til å omfavne dette, vi har allerede sett utviklingen i mange andre bransjer. Men det krever en nytenkning i helsevesenet. Helsetjenesten må begynne å stole på pasientene og gi dem riktig verktøy slik at de selv kan håndtere en del av jobben.
Dette innebærer ikke at alle pasienter skal gå samme vei og møte helsetjenesten digitalt. Noen er kanskje altfor syke, andre har kanskje ikke det utstyret som kreves. Men utviklingen kan ikke styres av dem som ikke vil eller har mulighet. I stedet er det viktig å tilby tilgjengelige og enkle verktøy som de aller fleste kan bruke – da kan det frigjøres ressurser som kan ta hånd om de personene som trenger å få hjelp analogt.
En sømløs opplevelse
Digitale verktøy vil lede visjonen fremover og være bindeleddet i interaksjonen mellom pasienten og helsetjenesten. Fokuset skal heller ikke bare rettes mot relativt friske personer med lettere plager, men personer som har mest kontakt med helsetjenesten – de eldre og kronisk syke. De som får helsetjenester både fra hjemmet og forskjellige pleieinstitusjoner, dels fra primærhelsetjenesten, dels fra spesialisthelsetjenesten, og som kan oppleve fem eller seks forskjellige leveranser av helsetjenester. Forhåpentligvis vil neste fase i helsetjenesten innebære at pasienten opplever å «få hjelp», uansett hvilken aktør som leverer det. Helsepersonellet må da få tilgang til riktig verktøy, slik at det sømløst kan samordne og tilpasse helsetjenesten ut fra pasientens behov.
Skifte mot «digitalt først, fysisk når man vil og kan» utgjør ikke bare et fundament i den pasientsentrerte helsetjenesten – det er også til stor nytte for helseorganisasjonene. I takt med at de endringene som ble implementert med pandemien, blir normalisert og vi får et mer langsiktig perspektiv på helsetjenesten, er vi klar til å skifte fokus. Det er på tide å gå fra reaktive helsetjenester (dvs. behandling av sykdom) til proaktive (dvs. opprettholdt helse), fra sentrale helseinstitusjoner til helsetjenester i nærheten av, eller i, hjemmet.
Vi har allerede sett kundene våre tilpasse seg hvordan de leverer helsetjenester. Studentsamskipnaden I Oslo, Norges største fastlegekontor har etablert en stabil plattform som samarbeider tett med Helsenorge. Digitale Gardermoregionen (DGI) har samlet alle 6 nær-kommunene i en integrert plattform. I Region Dalarna har man innledet vellykkede samarbeid mellom hjemmesykepleien og primærhelsetjenesten. I Vestre Götalandsregionen er drøyt 400 medarbeidere innen rehabilitering og helse blitt lært opp for å kunne yte helsetjenester og service på avstand.
Disse helseinnovatørene har innsett at de kan gi bedre helsetjenester til innbyggerne ved å utnytte fordelene med digital teknologi. Spørsmålet om hvorvidt en digital konsultasjon er like effektivt som en fysisk, er en diskusjon som tilhører fortiden. Nå begynner de fleste innen helsetjenesten å innse at et digitalt besøk i mange tilfeller fungerer minst like godt som et fysisk.
For pasientene er gevinstene åpenbare. De kan spare timer på å slippe unødige reiser og lange ventetider, samtidig som de kan eliminere risikoen for smitte. Hvis helsetjenesten erstatter 30 % av de fysiske konsultasjonene med digitale (noe som ville vært mulig for de aller fleste helsetjenesteleverandører), ville de frigjøre ressurser og tid for de pasientene som faktisk trenger å komme til mottaket. Under pandemien ble forarbeidet allerede gjort, og nå finnes alle forutsetninger for en gjennomgripende omstilling. Så la oss dra nytte av denne unike muligheten og det fantastiske arbeidet som allerede er gjort for å skape pasientsentrerte og ressursbesparende helsetjenester.