Digital transformasjon og mental helse har blitt et viktig tema. 10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. I år er denne dagen viktigere enn noen gang. Koronapandemien har uten tvil satt sitt preg på menneskers psykiske og mentale helse. Selv med en pandemi under kontroll, og en gradvis åpning av landet, vil sorg, angst, stress og depresjon fortsette å påvirke befolkningens mentale helse. Kan digitale helsetjenester bidra til et bedre psykisk helsevern?
De mentale konsekvensene som følge av COVID-19 er skremmende. I en undersøkelse fra Psykologisk Institutt ved Universitet i Oslo, kommer det frem at symptomer på angst og depresjon har hatt en kraftig økning under koronakrisen – nærmere en tredobling. Bekymringer over egen og pårørendes helse, risikoen for arbeidsledighet, økonomisk usikkerhet, samt mangelen på sosial og fysisk kontakt har ført til en negativ utvikling hos nordmenn. Angst og depresjonssymptomer blant voksne under perioden da Norge stengte ned, er nesten tredoblet.
Redusert tilbud for psykisk helsevern
Selv om situasjonen har stabilisert seg siden mars, vil effekten av COVID-19 i lang tid fremover påvirke befolkningen. I følge forskning.no, er det kun en fjerdedel av dem som har angst og depresjon som i dag får den hjelpen de trenger. Dessuten sliter en av fire voksne nordmenn psykisk. Dette skyldes først og fremst at forekomsten av psykiske lidelser er langt større enn tilbudet til helsehjelp. En viktig faktor å ta i betraktning, er at Norge et land med store geografiske avstander. Det er derfor stor variasjon med hensyn til tilgjengelighet til ulike helsetjenester. Dessuten kan det være en barriere for mange å ta kontakt med en psykolog, og mange av dem som vegrer seg for å ta be om hjelp, er blant dem som trenger det mest.
Tall fra helsedirektoratet viser at gjennomsnittlig ventetid i psykisk helsevern for voksne er 43 dager. Ventetiden varierer mellom de regionale helseforetakene. Lengst ventetid er det i Helse Nord, der voksne må vente i snitt 47 dager før de får hjelp. For lang ventetid kan føre til forverret psykisk helse for mange pasienter, i verste fall flere selvmord.
I forbindelse med «World Suicidal Prevention Day», Verdensdagen for selvmordsforebygging, er det viktig å fokusere på den urovekkende statistikken fra Folkehelseinstituttet. Selvmord er et betydelig samfunns- og folkehelseproblem. I 2018 var det registrert 674 selvmord i Norge. Menn utgjorde 472 av disse tilfellene, mens kvinner utgjorde 202 av tilfellene. På den andre side viser statistikken at tre ganger flere kvinner enn menn forsøker å begå selvmord hvert år. Dette er statistikk som må tas på alvor. Psykiske lidelser rammer begge kjønn, men det er kvinnene som oftest søker hjelp. Dette betyr at kvinner har større sjanse for å få hjelp i tide, mens menn risikerer å å bli stadig sykere – noe som gjør at de i ytterste konsekvens kan begå selvmord. Hvilke tiltak skal gjøres for å få folk til å søke hjelp før det er for sent?
Digitalisering kan øke tilgjengeligheten
COVID-19 har fremskyndet bruken av digitale helsetjenester. Koronakrisen motiverte helsearbeiderne til å ta i bruk video-og meldingstjenester da nasjonale smitteverntiltak skulle følges. Dette har åpnet opp for muligheter som kommer til å spille en viktig rolle for fremtidens helsevesen. Ved å kunne kontakte en psykolog eller terapeut hjemmefra, senkes terskelen for å søke hjelp. Pasienten vil dermed føle seg mer komfortabel i trygge og rolige omstendigheter. Digital tilgang til psykisk helsevern kan i tillegg fjerne mange barrierer for pasientene. Barrierer som reisevei, logistikk, stigmatisering, sosial angst, og fare for smitte kan bli løst med enkle digitale grep. Et mer digitalt tilgjengelig psykisk helsevern kan dermed bringe mennesker et steg nærmere til å søke hjelp, og kan være et viktig verktøy for å oppdage, behandle og forebygge psykiske lidelser i Norge.
Nordmenn har generelt høy digital kompetanse, og har gode forutsetninger for å ta i bruk digitale helsetjenester. Erfaringer fra koronakrisen har vist at potensialet for digitale helsetjenester er høyt og bør absolutt bli en større del av helsetilbudene innenfor psykisk helse. Mer tilgjengelige og effektive helsetjenester kan gjøre det lettere for folk å søke hjelp, redusere ventetider og forbedre oppfølgingen av pasienter.
Digital transformasjon innen psykisk og mental helse
COVID-19-pandemien har vist hvor viktig det er å øke investeringene i psykiske helsetjenester. At både helsepersonell og pasienter har fått testet verdien av digitale tjenester de siste månedene, indikerer at Norge er på rett vei. Verdien av å kunne møte pasienter digitalt på avstand har blitt tydelig for mange, men Norge har fortsatt mye å lære og gjøre før det digitale blir den nye normalen. Det som er viktig er å tenke langsiktig og ikke bare løse problemene her og nå, men skape de rette forutsetningene for å imøtekomme de behovene vi ser fremover.
Er du nysgjerrig på vår plattform og hvordan digitale helsetjenester fungerer i praksis? Kontakt oss på Visiba Care hvis du vil diskutere hvilke digitale tjenester som kan være passende for din virksomhet.