I en tidligere artikkel har vi diskutert hvordan KI-baserte løsninger i primærhelsetjenesten kan være svært nyttig for både pasienter og behandlere. Men hva synes egentlig helsepersonellet – er fordelene like tydelige for dem? Hvilke forventninger har de? Og ikke minst – har de tillit til automatiserte verktøy i primærhelsetjenesten? For å finne ut mer om dette inviterte Visiba Care klinisk praktiserende leger til en samtale.
Helsepersonell opplever mye tidspress på jobben. Det er mangel på ressurser, og mange opplever at tiden ikke strekker til for å utføre arbeidsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Samtidig bruker de mye tid på administrasjon og rutinepregede oppgaver som ikke er en del av kjernearbeidet. Det gjelder ikke minst dem som arbeider på legekontor, som ofte er pasientens første kontakt med helsevesenet.
Allmennlege Sherif Sabry mener at de i primærhelsetjenesten bruker en stor del av tiden på å henvise pasienter videre i stedet for å behandle dem. Ca. 30 % av besøkene på helsesenteret gjelder føflekker med mistanke om malignt melanom – tilfeller som ikke behandles på helsesenteret. I slike tilfeller fungerer primærhelsetjenesten kun som et bindeledd mellom pasient og spesialisthelsetjeneste, der arbeidsoppgaven består av å videresende bilder og annen relevant informasjon.
For å kunne gi effektiv og behovstilpasset behandling bør pasientene kanaliseres direkte til riktig behandlingsnivå og -kategori, helst uten unødige omveier. Dette kan imidlertid være en utfordring – ofte ønsker pasientene å ta egne valg, basert på egne antakelser om hvilken behandler de vil få best hjelp av.
Allmennlege Olivia Landén nevner et eksempel:
Mange pasienter krever å få snakke med en lege, også i tilfeller der vi vet at de ville fått mye bedre hjelp av en fysioterapeut eller en erfaren sykepleier.
Selv om det kan bli feil fra et medisinsk synspunkt, viser det samtidig at pasientene er opptatt av å være delaktige og ta beslutninger om egen behandling. Vi bør verdsette og ta vare på dette uutnyttede potensialet, for brukt på riktig måte og med riktig verktøy kan det gi positive effekter.
Forventninger til en automatisert løsning
Hvilke forventninger har så helsepersonell til automatiserte løsninger for primærhelsetjenesten? Hva ønsker de at slike løsninger skal kunne gjøre?
Legene vi intervjuet, var enige – de vil ha en fullt utviklet automatisert triageløsning som effektivt og pålitelig veileder pasientene til riktig type behandling, vurderer alvorlighetsgraden i hver situasjon og gir personlige råd.
Olivia Landén forklarer:
Det jeg virkelig ønsker, er en triageløsning som både kan kategorisere saker og vise alvorlighetsgrad, for eksempel «dette haster», «dette er alvorlig» eller «dette kan vente noen dager». Som kan gi råd underveis og varsle når noe krever raske eller kraftfulle tiltak.
Allmennlege og medisinsk ansvarlig Mats Halldin tilføyer:
Automatiserte systemer kan redusere risikoen for tap av informasjon, og er dessuten uavhengige av helsepersonellets kompetanse eller dagsform. Jeg tror også at det er godt for pasientene å kunne gi informasjon om symptomer og sykehistorie uten tidspress.
Sherif Sabry nevner en annen potensiell fordel. Et automatisert verktøy kan stille visse spørsmål for å minne pasientene om helseeffekter av livsstilsvalg, for eksempel røyking eller alkoholforbruk, og få dem til å reflektere over dette.
Når du spør noen om alkoholvaner, blir de minnet om hvor mye de drikker, og at det har sammenheng med visse symptomer, noe som i seg selv kan virke forebyggende. Det gir indirekte råd!
Hva er viktig for helsepersonell når det gjelder KI-baserte løsninger?
Kunstig intelligens er et begrep som vekker følelser – ofte bekymring – hos mange. Det kan skyldes frykt for å miste kontroll og innsyn, noe som jo er et faktum for Black Box-modellen, men som ikke gjelder alle løsninger. Bekymring og usikkerhet oppstår fremfor alt på grunn av manglende kunnskap om hva KI faktisk er.
Har du oversikt over Black Box og andre KI-modeller i helsevesenet? Les her.
Legene våre kom frem til fem punkter som ville gi dem økt tillit til en KI-løsning.
1. Stor grad av åpenhet
Med en automatisert løsning vil helsepersonell, akkurat som i annet arbeid, kunne undersøke prosesser og få informasjon om en sak. De vil se hvordan og hvorfor løsningen har kommet frem til visse resultater, men også ha mulighet til å gi tilbakemelding på hvor korrekt en foreslått diagnose eller henvisning er.
2. Avlaster helsepersonell
Teknologien skal komplettere og avlaste helsepersonell, men ikke erstatte det. Et verktøy som effektivt prioriterer pasienter riktig og gir råd eller forslag, er verdifullt, men ingen ønsker seg et verktøy som på egen hånd stiller diagnoser og fungerer helt uten menneskelig innblanding.
3. Relevante spørsmål
For helsepersonellet er det viktig at pasientene har tillit til den automatiserte løsningen. Den må være brukervennlig, ha et lettforståelig språk og fremfor alt – stille relevante spørsmål.
Olivia Landén sier:
Hvis jeg skriver at jeg har vondt i halsen og systemet spør om jeg har problemer med å tisse, vil jeg oppfatte spørsmålet som helt irrelevant. Hadde en lege oppført seg slik, ville jeg ikke hatt tillit til ham, han hadde jo tilsynelatende ikke peiling.
4. Ikke bare fokus på effektivitet
Altfor store forventninger til effektivitet gjennom en automatisert løsning kan få helsepersonell til å føle seg presset. Samtidig kan den verdifulle kontakten mellom helsepersonell og pasient gå tapt. Disse punktene må det tas hensyn til når løsningen utvikles. Mats forklarer:
Det handler ikke om å skape avstand, behandle flere pasienter eller øke effektiviteten. Det handler om å ivareta pasientenes behov og forventninger på en god måte.
5. God etikk og tydelig visjon
På et høyere nivå er det viktig å stille spørsmål om formålet med løsningen. Hvordan utvikles verktøyet? Hvorfor bør det brukes? Hvilken verdi skaper det? Står pasienten i fokus? Slike spørsmål bør gjennomgås og kunne besvares av utviklere og leverandører med åpenhet, ærlighet og fakta.
Hva skal til for å skape tillit til en automatisert løsning?
Vil helsepersonell ha tillit til en automatisert løsning i primærhelsetjenesten? Svaret vi fikk var: Ja – hvis det tas hensyn til kriteriene ovenfor. Det er avgjørende å forstå hvordan verktøyet fungerer, å kunne spore informasjon og hendelser og å føle seg trygg på at resultatene er basert på medisinsk kunnskap – ikke tilfeldige mønstre.
Dessuten er det svært viktig for helsepersonellet at også pasientene har tillit til løsningen. De må få en enkel, sømløs opplevelse og relevant hjelp til rett tid.
Dagens teknologi har kommet langt, og det som kan oppfattes som avanserte KI-løsninger i helsevesenet, er allerede etablert eller til og med standard på mange andre områder. Men selv om teknologien finnes, sammen med dyktige utviklere og designere som kan lage en slik løsning, er det først og fremst viktig å få innsikt i hva brukerne vil ha. Å involvere dem som faktisk skal bruke løsningen, og forstå deres behov, bekymringer og forventninger.
Hold utkikk etter vårt neste innlegg, der vi snakker med pasienter som har testet vår automatiserte løsning på digitale og fysiske legekontor.
