Nye arbeidsmetoder Mennesket

Hvordan skal vi håndtere utbrent helsepersonell?

Selma Fallsen

<span id="hs_cos_wrapper_name" class="hs_cos_wrapper hs_cos_wrapper_meta_field hs_cos_wrapper_type_text" style="" data-hs-cos-general-type="meta_field" data-hs-cos-type="text" >Hvordan skal vi håndtere utbrent helsepersonell?</span>

Vi forstår at takk og heiarop ikke kan reparere den påkjennelse som covid-19 pandemien har påført norsk helsepersonell.  Ettersom forekomsten av utbrenthet og stressrelaterte sykdommer blant medarbeidere i helsevesenet øker, kan digitale verktøy legget til rette for samtaleterapi og rehabilitering – og kan dermed forebygge og behandle stress blant helsepersonell.

Utbrenthet er definert som en tilstand av mental og fysisk utmattelse forårsaket av ens profesjonelle liv [1] . Tilstanden oppstår spesielt blant mennesker som arbeider med mennesker, nemlig i helse- og omsorgssektoren.

Yrkesforeningen til norske kommuneleger, Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) har uttrykt bekymring for den belastningen og påkjennelsen pandemien har påført norsk helsepersonell og konsekvensene det har over tid [2] . Ifølge en kartlegging fra Helsedirektoratet har kommuneoverleger fra både større og små kommuner jobbet utover sin stillingsprosent under koronapandemien. De er slitne, men befinner seg fortsatt i frontlinjen i kampen mot koronapandemien.

Utbrenthet blant helsepersonell og konsekvensene det medfører 

Økt press og belastning på helsepersonell kan på sikt kan føre til en rekke negative helseutfall. Utbrenthet er assosiert med blant annet depressive symptomer og økt sykefravær. I noen tilfeller kan utbrenthet og andre stressrelaterte sykdommer føre til intensjon om å forlate arbeidsplassen.

Disse konsekvensene kan føre til enda større utfordringer for fremtidens helsevesen. Allerede i dag er det mangel på fastleger i kommunene, og i to av tre kommuner er kommuneoverlegen alene på vakt til tross for stadig mer ansvar og arbeidsoppgaver [2] . fastlegesentrene og helseforetakene sliter med rekruttering og stadig flere kommuner er avhengig av å leie inn helsepersonell for å unngå å stenge ned klinikker.

Tall fra Storbritannia vekker uro

Vi har enda ikke skaffet oss nok kunnskap om hvordan krisen har påvirket helsepersonell og hvor mange som trenger hjelp. En nylig studie blant akuttsykepleiere i Storbritannia viser bekymringsfulle tall. Nesten halvparten av respondentene rapporterte symptomer i forbindelse med PTSD, angst og alvorlig depresjon [3]. På bakgrunn av dette, samt de bekymringene som allerede er uttrykt i Norge, er det mye som tyder på at kommunene er nødt til å legge til rette for gode og trygge arbeidsvilkår for helsepersonell i årene fremover. Både for å beholde eksiterende ansatte og for å kunne rekruttere nye medarbeidere uten å gå på konsekvens av egen helse.

Potensialet ved digitalisering

For å lykkes med å avlaste helsepersonell kommer digitale løsninger til å være en del av løsningen. På den måten kan psykologer, samtaleterapeuter og krisestøtte fra hele landet hjelpe til. Kognitiv atferdsterapi over internett har vist seg å være like effektiv som vanlig samtaleterapi, og mye tyder på at det samme gjelder for psykologsamtale på video.

Senk terskelen

Å tilby digital timebestilling og samtaler på distanse kan senke terskelen for helsepersonell å søke hjelp. I helsevesenet kan det finnes en kultur og holdninger mot at det er uprofesjonelt å la seg påvirke [4] . Det kan dermed være betryggende å unngå å treffe på en bekjent lege eller psykolog på hjemmebane. Vi behøver å gjøre alt vi kan for at det skal være en selvfølge for helsepersonell å ta del av helse- og omsorgstilbudene.

For mange kan digitale møter være en lettelse i en hektisk hverdag. Dersom du har lang reisevei, småbarn, eller andre avtaler i hverdagen, kan det være en anstrengelse å få til regelmessig psykologkontakt på en fysisk klinikk. Samtale over video gir mer fleksibilitet og sparer verdifull tid.

Følelsen av å bidra på deltid

Utbrent helsepersonell behøver på ingen måte å være sykemeldt på heltid. De fleste kan arbeide deltid i kombinasjon med behandlingen. Likevel er det viktig å tilpasse arbeidsoppgavene slik at det legger til rette for rehabiliteringsprosessen. Følelsen av å kunne bidra kan gi en positiv effekt og fleksibiliteten gjør det mulig å fortsette å arbeide.

Kom i gang med de tilbudene som allerede finnes

Vi på Visiba tror at den mest realistiske måten å hjelpe utbrent helsepersonell er å bruke de verktøyene som allerede finnes. Digitale verktøy som digital timebestilling, spørreskjemaer, meldingsfunksjon og videokonsultasjon  er bare noen av tilbudene. De er tilgjengelige, effektive og umiddelbare.

[1] Maslach, C., & Jackson, S. E. (1984). Burnout in organizational settings. Applied social psychology annual.

[2] https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/01/21/legeforeningen-bekymret–et-slitent-korps/

[3] Mental health of staff working in intensive care during COVID-19, Occupational Medicine, kqaa220, https://doi.org/10.1093/occmed/kqaa220, Published: 13 January 2021

[4] https://www.suntarbetsliv.se/artiklar/organisatorisk-och-social-arbetsmiljo/krisstod-under-coronapandemin/